Aksjonæravtale: Hva bør den inneholde?
I artikkelen «Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?» tok vi til orde for at vedtektene i et aksjeselskap i større grad bør tilpasses den funksjonen selskapet skal fylle. I forlengelsen av dette bør aksjonærene vurdere å inngå en aksjonæravtale som ytterligere ivaretar de kommersielle behovene i selskapet og regulerer forholdet mellom eierne.
Det er flere fordeler med å bruke en aksjonæravtale. Avtalen åpner for individuelt tilpassede løsninger utover det som følger av aksjeloven og vedtektene. Den kan også holdes konfidensiell, i motsetning til vedtektene som er offentlig tilgjengelige. En aksjonæravtale kan dessuten normalt endres enklere enn vedtektene, forutsatt at partene er enige.
1. Hva bør en aksjonæravtale inneholde?
Hva som bør reguleres vil avhenge av selskapet, eierstrukturen og hva aksjonærene ønsker å oppnå. En aksjonæravtale mellom to aktive gründere kan ha andre behov enn en avtale mellom gründere og en finansiell investor.
Noen spørsmål går likevel igjen.
Formål og overordnede målsettinger
Aksjonæravtalen kan beskrive de overordnede målsettingene eller forretningsplanen for selskapet. Dette kan være nyttig som et felles utgangspunkt for samarbeidet mellom eierne.
Dersom aksjonærene skal ha aktive roller i virksomheten, kan det også være hensiktsmessig å avklare hva som forventes av den enkelte eier.
Finansiering
Aksjonæravtalen bør vurdere hvordan fremtidig kapitalbehov skal håndteres.
Det kan blant annet reguleres om aksjonærene skal ha plikt til å bidra med ny egenkapital eller lån, hvordan finansieringen skal fordeles mellom dem og hva som skjer dersom en aksjonær ikke ønsker eller har mulighet til å delta i en senere finansiering.
Stemmerett, styret og viktige beslutninger
Aksjonæravtalen kan inneholde bestemmelser om hvordan aksjonærene skal utøve stemmeretten, herunder om valg av styremedlemmer og andre spørsmål som skal behandles av generalforsamlingen.
Det kan også avtales at enkelte viktige beslutninger krever tilslutning fra bestemte aksjonærer eller et større flertall enn det som ellers ville vært nødvendig. Dette kan for eksempel gjelde:
- større investeringer eller låneopptak
- kapitalforhøyelser
- kjøp eller salg av virksomhet
- vesentlige endringer i selskapets virksomhet eller strategi
- inngåelse av særlig viktige avtaler.
Slike bestemmelser må utformes innenfor rammene av aksjeloven og den myndighetsfordelingen som gjelder mellom generalforsamlingen, styret og daglig leder.
Utbyttepolitikk
Aksjonærene kan ha ulike interesser når det gjelder utbytte. Noen ønsker at overskudd skal reinvesteres for å finansiere videre vekst, mens andre ønsker løpende utdelinger.
Aksjonæravtalen kan fastsette prinsipper for utbyttepolitikken, innenfor de rammene aksjeloven setter for utdelinger fra selskapet.
Omsetning og pantsettelse av aksjer
Aksjonæravtalen vil ofte regulere adgangen til å selge eller pantsette aksjer.
Dette kan blant annet omfatte forkjøpsrett, samtykkekrav eller andre begrensninger på hvem aksjene kan overdras til. Slike bestemmelser bør ses i sammenheng med reglene om aksjeoverdragelser i aksjeloven og selskapets vedtekter.
Avtalen bør normalt også sørge for at en ny eier må tiltre aksjonæravtalen. Ellers kan man komme i en situasjon hvor aksjene overføres til en person som ikke er bundet av de avtalte spillereglene mellom eierne.
Medsalgsrett og medsalgsplikt
Ved et senere salg av selskapet vil bestemmelser om medsalgsrett og medsalgsplikt ofte være viktige.
Medsalgsrett – gjerne omtalt som tag-along – kan gi minoritetsaksjonærer rett til å selge sine aksjer sammen med en større aksjonær som selger.
Medsalgsplikt – drag-along – kan gi en aksjonær eller en bestemt eiermajoritet rett til å kreve at de øvrige eierne selger sine aksjer dersom det foreligger et tilbud om kjøp av hele selskapet.
Dette kan være avgjørende for å kunne gjennomføre et senere salg av selskapet.
Uenighet og fastlåste eierforhold
Aksjonæravtalen bør også ta høyde for at eierne kan bli uenige.
Dette er særlig viktig dersom selskapet har to likeverdige eiere eller en eierstruktur hvor viktige beslutninger krever tilslutning fra flere aksjonærer.
Det kan avtales en fremgangsmåte for å forsøke å løse slike situasjoner, og eventuelt mekanismer for hvordan eierforholdet skal kunne avsluttes dersom partene ikke kommer videre.
Konkurranse og konfidensialitet
Det kan være aktuelt med bestemmelser om konfidensialitet, konkurrerende virksomhet og bruk av selskapets informasjon.
Eventuelle konkurransebegrensninger må tilpasses det konkrete forholdet og vurderes opp mot de rettslige skrankene som gjelder.
2. Aksjonæravtalen og forholdet til aksjeloven og vedtektene
Forholdet mellom aksjonæravtalen, aksjeloven og vedtektene skaper ofte spørsmål. Noen enkle utgangspunkter er nyttige.
2.1 Aksjonæravtalen binder som utgangspunkt bare partene
Aksjonæravtalen er en avtale mellom dem som har sluttet seg til den.
Dersom aksjene kommer i hendene til en ny eier som ikke er part i aksjonæravtalen, kan avtalens bestemmelser som utgangspunkt ikke gjøres gjeldende mot denne. Bestemmelser som følger av vedtektene vil derimot ha selskapsrettslig virkning også overfor nye aksjonærer.
Dette er grunnen til at aksjonæravtalen normalt bør inneholde en plikt til å sørge for at nye eiere tiltrer avtalen.
2.2 Aksjonæravtalen må holde seg innenfor lovens rammer
Aksjonærene kan ikke gjennom en aksjonæravtale sette til side ufravikelige bestemmelser i aksjeloven eller annen lovgivning.
Aksjonærene kan for eksempel ikke avtale at selskapet skal foreta utdelinger, yte finansiell bistand eller treffe andre beslutninger i større utstrekning enn loven tillater.
Aksjonæravtalen kan regulere hvordan aksjonærene skal opptre, men den kan ikke uten videre overstyre de pliktene som loven legger på selskapets organer.
2.3 Vedtektene og aksjonæravtalen har forskjellig virkning
Vedtektene har selskapsrettslig virkning, mens aksjonæravtalen først og fremst regulerer avtaleforholdet mellom partene.
Dersom en aksjonær stemmer i strid med en stemmeforpliktelse i aksjonæravtalen, innebærer dette derfor som utgangspunkt ikke at generalforsamlingens beslutning blir ugyldig. Aksjonæren kan derimot ha misligholdt sine forpliktelser overfor de øvrige partene i aksjonæravtalen.
Det bør derfor vurderes konkret hvilke bestemmelser som bør stå i vedtektene, og hvilke som passer best i aksjonæravtalen.
3. Bør selskapet være part i aksjonæravtalen?
Mange aksjonæravtaler inngås bare mellom aksjonærene, og vi anbefaler normalt varsomhet med å gjøre selskapet eller styremedlemmene til part i hele aksjonæravtalen.
Bakgrunnen er blant annet at selskapet og styret er underlagt aksjeloven og vedtektene. Styret har et selvstendig ansvar for forvaltningen av selskapet, og aksjonærene kan ikke gjennom en privat avtale frita styret fra disse pliktene.
I enkelte tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig at selskapet tiltrer bestemte deler av aksjonæravtalen, for eksempel dersom selskapet skal ha konkrete rettigheter eller forpliktelser etter avtalen.
Dette må vurderes ut fra hva avtalen faktisk regulerer.
4. Mislighold av aksjonæravtalen
Ved brudd på en aksjonæravtale vil de alminnelige kontraktsrettslige reglene om mislighold som utgangspunkt gjelde.
En part som bryter avtalen kan blant annet bli erstatningsansvarlig overfor de øvrige partene. Siden det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å beregne det økonomiske tapet ved et avtalebrudd, brukes det av og til konvensjonalbot eller andre særskilt avtalte reaksjoner.
Det kan også være hensiktsmessig å regulere konsekvensene av bestemte typer mislighold direkte i aksjonæravtalen.
Som nevnt ovenfor er det samtidig viktig å skille mellom brudd på aksjonæravtalen og selskapsrettslig ugyldighet. Dersom en aksjonær stemmer i strid med aksjonæravtalen, blir selskapets beslutning som utgangspunkt ikke ugyldig av den grunn.
Hvordan kan LexOslo bistå?
LexOslo bistår selskaper, eiere og investorer med aksjonæravtaler og andre selskapsrettslige spørsmål.
Vi bistår blant annet med utforming og forhandling av aksjonæravtaler, finansiering og eierstyring, inn- og uttreden av eiere, investeringer og håndtering av uenighet mellom aksjonærer.
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
