Fusjon av aksjeselskap - prosess og nøkkelspørsmål
Med fusjon menes en sammenslåing av selskaper. Denne artikkelen gjelder fusjon mellom ordinære aksjeselskaper, nærmere bestemt når ett selskap – det overtakende selskapet – overtar et annet selskaps – det overdragende selskapets – eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet.
Aksjeeierne i det overdragende selskapet får som utgangspunkt vederlag i form av aksjer i det overtakende selskapet, eventuelt med et tillegg som ikke kan overstige 20 prosent av det samlede vederlaget.
Fusjon kan blant annet brukes for å samle virksomhet, eierskap, kompetanse og ressurser i ett selskap. Nedenfor ser vi på hovedtrekkene i den selskapsrettslige prosessen og noen sentrale spørsmål som bør vurderes.
Hvordan gjennomføre en fusjon?
En fusjon vil i praksis ofte dreie seg om mer enn de selskapsrettslige formalitetene. Partene må blant annet bli enige om verdiforholdet mellom selskapene, organisering og ledelse etter fusjonen og hvordan virksomheten og de ansatte skal integreres.
Her konsentrerer vi oss om hovedtrekkene i den selskapsrettslige fusjonsprosessen.
Styrene i selskapene som skal fusjonere, skal utarbeide en felles fusjonsplan. Planen skal blant annet angi selskapene som deltar, vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet og nødvendige selskapsrettslige endringer som følge av fusjonen. I det overtakende selskapet vil fusjonen normalt innebære kapitalforhøyelse og vedtektsendring.
Det var tidligere krav om åpningsbalanse ved fusjon, men dette kravet ble fjernet med virkning fra 2018.
Når fusjonsplanen er ferdig, skal styret i hvert selskap utarbeide en skriftlig rapport om fusjonen og hva den vil bety for selskapet. Rapporten skal redegjøre for begrunnelsen for fusjonsforslaget og den betydning fusjonen kan få for de ansatte. Kravet til rapport kan unnlates dersom samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker, men styret skal likevel utarbeide en skriftlig rapport om den betydning fusjonen kan få for de ansatte.
Styret i hvert selskap skal også sørge for at det utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen. Redegjørelsen skal blant annet beskrive hvordan vederlaget er fastsatt, eventuelle særlige vanskeligheter ved fastsettelsen og om vederlaget er rimelig og saklig begrunnet. For det overtakende selskapet gjelder i tillegg krav knyttet til verdsettelsen av det som tilføres selskapet.
Kravene til redegjørelse om vederlaget kan på nærmere vilkår unnlates dersom samtlige aksjeeiere samtykker.
Fusjonsplanen med vedlegg og styrets rapport skal gjøres kjent for de ansatte. Tillitsvalgte har også rett til informasjon og drøfting etter reglene i arbeidsmiljøloven. Dersom selskapet har bedriftsforsamling, skal fusjonsplanen og de øvrige saksdokumentene forelegges for denne.
Fusjonsplanen og øvrige saksdokumenter skal som utgangspunkt sendes til hver enkelt aksjeeier senest to uker før generalforsamlingen skal behandle planen.
Fusjonsplanen skal deretter godkjennes av generalforsamlingen i selskapene som deltar i fusjonen, med flertall som for vedtektsendring.
Senest én måned etter at fusjonsplanen er godkjent av generalforsamlingene, og eventuelt styret, i alle selskapene som deltar i fusjonen, skal beslutningene meldes til Foretaksregisteret. Oversittes fristen, bortfaller beslutningen.
Foretaksregisteret kunngjør deretter fusjonsbeslutningene og varsler kreditorene. Kreditorene har en frist på seks uker fra kunngjøringen til å fremme innsigelser.
Når kreditorfristen er utløpt for alle selskapene og forholdet til eventuelle kreditorer som har fremsatt innsigelser er avklart, skal det overtakende selskapet melde til Foretaksregisteret at fusjonen skal tre i kraft.
Når fusjonen er registrert, oppløses det overdragende selskapet, og dets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til det overtakende selskapet.
Noen forhold som bør tas i betraktning ved fusjon
Bytteforholdet
Bytteforholdet – altså hvor mange aksjer aksjeeierne i det overdragende selskapet skal motta i det overtakende selskapet – vil ofte være et sentralt forhandlingstema.
Aksjeloven fastsetter ikke direkte hvilket bytteforhold selskapene skal benytte. Det må fastsettes på grunnlag av verdien av selskapene og det avtalte vederlaget.
Ved fusjoner mellom selskaper med forskjellige eiere vil verdsettelsen og bytteforholdet ofte være blant de viktigste spørsmålene å avklare før fusjonsplanen vedtas.
Skattefri fusjon
En fusjon kan på nærmere vilkår gjennomføres uten umiddelbar beskatning på selskaps- og aksjonærnivå.
Dette forutsetter blant annet at vilkårene i skatteloven kapittel 11 er oppfylt og at fusjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet. De skattemessige forholdene bør derfor avklares som en del av planleggingen av fusjonen.
Merverdiavgift
En fusjon kan også reise merverdiavgiftsmessige spørsmål.
For avgiftspliktig virksomhet kan blant annet reglene om overdragelse av virksomhet og reglene om justering av inngående merverdiavgift være relevante. De avgiftsmessige konsekvensene bør derfor vurderes konkret ut fra virksomheten og eiendelene som overføres.
Regnskapsmessig behandling
Fusjonen kan reise en rekke regnskapsmessige spørsmål.
Det må blant annet vurderes hvilket regnskapsregelverk som gjelder for selskapene og hvordan fusjonen skal regnskapsføres. Den regnskapsmessige behandlingen vil kunne avhenge av blant annet eierforholdet mellom selskapene og hvilken type fusjon som gjennomføres.
Regnskapsmessige og selskapsrettslige vurderinger bør derfor ses i sammenheng når fusjonen planlegges.
Konkurranserettslige spørsmål
En fusjon kan være meldepliktig til Konkurransetilsynet dersom de involverte foretakene overstiger terskelverdiene i konkurranseloven.
Per august 2026 gjelder meldeplikt når de involverte foretakene samlet har mer enn én milliard kroner i årlig omsetning i Norge, med mindre bare ett av foretakene har mer enn 100 millioner kroner i norsk omsetning.
Konkurransetilsynet kan også pålegge melding for foretakssammenslutninger under terskelverdiene dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Konkurranserettslige spørsmål bør derfor vurderes før fusjonen gjennomføres.
Arbeidsrett
En fusjon vil normalt også ha arbeidsrettslige konsekvenser.
Fusjonsreglene inneholder særskilte krav til informasjon og involvering av de ansatte. Arbeidsmiljøloven har i tillegg regler om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.
Virkningen for de ansatte og hvordan disse skal håndteres bør derfor vurderes tidlig i fusjonsprosessen.
Søsterfusjon – fusjon mellom selskaper med samme eier
Aksjeloven har forenklede regler om fusjon mellom to aksjeselskaper med samme eier.
Dersom to aksjeselskaper har samme eier, og denne eier samtlige aksjer i begge selskapene, kan selskapene vedta en fusjonsplan hvor det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet overføres til det andre selskapet uten vederlag.
En slik vederlagsfri søsterfusjon kan være en praktisk måte å forenkle en selskaps- eller konsernstruktur på.
Mor–datterfusjon – vederlagsfri fusjon
Aksjeloven har også forenklede regler for fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap.
Dersom et aksjeselskap eier samtlige aksjer i et annet aksjeselskap, kan selskapenes styrer vedta en fusjonsplan hvor datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet overføres til morselskapet uten vederlag.
Også denne fusjonsformen er praktisk ved omorganisering og forenkling av selskaps- og konsernstrukturer.
Hvordan kan LexOslo bistå?
LexOslo bistår selskaper, eiere, styrer og investorer med fusjoner, fisjoner, omorganiseringer og andre selskapstransaksjoner.
Ved fusjoner kan bistanden blant annet omfatte strukturering, fusjonsplan og øvrig selskapsdokumentasjon, selskapsrettslige beslutninger og gjennomføring. Vi ser også transaksjonen i sammenheng med blant annet eierforhold, finansiering og øvrige kommersielle spørsmål.
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
