Gjeldskonvertering - kapitalforhøyelse ved konvertering av gjeld

Hvorfor konvertere gjeld til aksjekapital?
Det kan være flere grunner til at konvertering av gjeld til aksjekapital fremstår som attraktivt:

• En konvertering av gjeld reduserer den totale gjeldsbelastningen i selskapet og bedrer selskapets balanse.
• Forbedringen av kapitalsituasjonen kan være nødvendig for at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital.
• Det kan bidra til at selskapet får ny ekstern finansiering.
• Det kan være ledd i en restrukturering av selskapet.
• Fordringshaveren får aksjonærrettigheter i selskapet, slik som rett til utbytte og stemmerett på generalforsamlingen.
• Dersom aksjene stiger i verdi, vil dette komme fordringshaveren til gode etter konverteringen.

Hvordan gjennomføre kapitalforhøyelse ved konvertering av gjeld?
Kortversjonen av prosessen for ordinære aksjeselskaper er som følger:

Dersom det skal gjennomføres en konvertering av gjeld til aksjekapital, må gjelden være reell. Selskapet og kreditor må også være enige om at innskuddsforpliktelsen skal gjøres opp ved motregning i gjeldskravet.

Det er styrets oppgave å utarbeide og fremsette forslag til generalforsamlingen om kapitalforhøyelse, inkludert forslag om at kapitalinnskuddet skal gjøres opp ved motregning i fordringen. Siden aksjekapitalen i selskapet er vedtektsfestet, må det også fremsettes forslag til endring av vedtektene.

Gjeldskonvertering behandles etter aksjelovens regler om tingsinnskudd og særlige tegningsvilkår. Styret skal derfor sørge for at det utarbeides en redegjørelse for gjeldskonverteringen, blant annet med opplysninger om fordringen og verdsettelsen. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor og vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

Generalforsamlingen må fatte vedtak om kapitalforhøyelsen med flertall som for vedtektsendring, det vil si minst to tredeler av både de avgitte stemmene og den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Generalforsamlingen kan også gjennomføres etter reglene om forenklet generalforsamlingsbehandling i aksjeloven § 5-7 dersom ingen aksjeeiere motsetter seg dette.

Aksjetegningen skjer i generalforsamlingsprotokollen dersom tegningen foretas på generalforsamlingen, eller i et særskilt dokument dersom den skjer i ettertid. Det vanlige er at motregningen av gjeldsfordringen mot plikten til å foreta kapitalinnskudd gjennomføres i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Kapitalforhøyelsen må deretter meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp. Aksjekapitalen anses først forhøyd når kapitalforhøyelsen er registrert. Ved gjeldskonvertering må revisor bekrefte at aksjeinnskuddet er gjort opp ved motregning.

Noen forhold man bør ta i betraktning ved gjeldskonvertering?

Tegne aksjer til underkurs
Etter aksjeloven kan aksjer ikke tegnes til underkurs.

Ved gjeldskonvertering er det likevel selskapsrettslig adgang til å legge fordringens pålydende til grunn ved motregningen, selv om fordringens reelle verdi for kreditor er lavere – eksempelvis fordi selskapet har problemer med å betjene kravet.

Dette må holdes adskilt fra den skattemessige verdsettelsen av fordringen og aksjene.

Skal det utstedes nye aksjer eller skal eksisterende aksjer skrives opp?
Utgangspunktet etter aksjeloven er at en kapitalforhøyelse skjer ved utstedelse av nye aksjer.

Det er imidlertid også mulig å gjennomføre kapitalforhøyelsen ved å forhøye pålydende på eksisterende aksjer, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt og at de eksisterende aksjeeierne deltar i kapitalforhøyelsen på nødvendig måte.

Skattemessig realisasjon
Den skattemessige siden av konverteringen bør vurderes.

Konvertering av en fordring til aksjer anses som utgangspunkt som realisasjon av fordringen. Ved gevinst- og tapsberegningen vil den reelle verdien av fordringen og aksjene på konverteringstidspunktet være sentral.

Hvorvidt et eventuelt tap er fradragsberettiget må vurderes etter reglene om tap på fordringer, herunder særreglene for fordringer mellom nærstående selskaper og kravet til tilknytning til virksomhet.