Insolvent kontraktsmotpart – rettigheter og handlingsalternativer
Når en kunde, leverandør eller annen kontraktsmotpart får alvorlige økonomiske problemer, kan det få direkte konsekvenser for egen virksomhet. Utestående krav kan gå tapt, leveranser kan stoppe og rettigheter etter kontrakten kan bli påvirket dersom motparten går konkurs.
Handlingsrommet er vanligvis størst før konkursen er et faktum. Det er derfor viktig å kartlegge kontraktsposisjonen, kreditteksponeringen og hvilke tiltak som faktisk kan gjennomføres mens det fortsatt er tid.
1. Før en eventuell konkurs
At en kontraktsmotpart har økonomiske problemer betyr ikke i seg selv at man står fritt til å avslutte avtalen eller endre vilkårene. Hvilke rettigheter man har, avhenger av kontrakten, bakgrunnsretten og hvor alvorlig situasjonen er.
Kartlegg den reelle eksponeringen
Det første spørsmålet bør være hva som faktisk står på spill dersom motparten ikke lenger kan oppfylle.
Det bør blant annet vurderes hvilke utestående krav man har, hvilke fremtidige ytelser man selv skal levere, om det er forskuddsbetalt beløp, hvilke sikkerheter som finnes og hvor avhengig virksomheten er av at kontrakten fortsetter.
For en kritisk leverandør kan konsekvensen av manglende levering være langt større enn det direkte økonomiske kravet mot leverandøren. Det kan derfor være nødvendig å vurdere alternative leverandører eller andre tiltak for å redusere den operative avhengigheten.
Kan leveranser stanses eller holdes tilbake?
Hvis det viser seg at kontraktsmotparten mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig avtale i tide, kan det etter omstendighetene være adgang til å holde egen ytelse tilbake eller hindre at en allerede avsendt ytelse blir overgitt.
Også kontrakten og alminnelige regler om forventet mislighold kan gi grunnlag for å stanse videre oppfyllelse.
Det bør imidlertid foretas en konkret vurdering før leveranser stanses. En uberettiget stans kan i seg selv innebære mislighold.
Reduser kreditteksponeringen
Når en kontraktsmotpart får økonomiske problemer, er det naturlig å forsøke å begrense ytterligere kreditteksponering.
Det kan eksempelvis være aktuelt å gå over til kortere betalingsfrister, forskuddsbetaling, løpende oppgjør eller andre betalingsmekanismer. Det kan også være aktuelt å reforhandle deler av kontraktsforholdet eller involvere eiere, långivere eller andre som har interesse i at virksomheten videreføres.
Hva som er praktisk og rettslig mulig må vurderes konkret.
Sikkerhet og rettsvern
Hvis egne rettigheter er avhengige av rettsvern, bør det kontrolleres at dette faktisk er etablert. Det kan blant annet gjelde pant, salgspant, eiendomsforbehold og rettigheter til bestemte eiendeler.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at sikkerhet som etableres sent i en økonomisk krise kan bli omstøtt dersom motparten senere går konkurs. Dette gjelder særlig dersom det stilles sikkerhet for allerede eksisterende gjeld.
Det er derfor vesentlig bedre å ha gode sikkerhets- og rettsvernsmekanismer på plass ved kontraktsinngåelsen enn å forsøke å etablere dem når konkursrisikoen allerede er høy.
Bør man bidra til videre drift?
I enkelte tilfeller kan det være kommersielt riktig å bidra til at en viktig kontraktsmotpart fortsetter virksomheten. Alternativet kan være driftsstans, kostbart leverandørskifte eller vesentlig større tap.
Løsningen kan eksempelvis være endrede betalingsvilkår, nye bestillinger, forskuddsbetaling eller en mer omfattende restrukturering.
Slike tiltak bør struktureres med bevissthet om kredittrisiko, sikkerheter og eventuell senere konkurs. Det bør også vurderes om virksomheten faktisk er levedyktig og om tiltaket reduserer eller bare øker den samlede eksponeringen.
2. Rekonstruksjon er ikke det samme som konkurs
En virksomhet med alvorlige økonomiske problemer kan bli tatt under rekonstruksjonsforhandling med sikte på å unngå konkurs. Avtalene løper som utgangspunkt videre, og åpningen av rekonstruksjonsforhandling gir ikke i seg selv kontraktsmotparten rett til å heve. Avtaleklausuler som gir utvidet hevingsrett på grunn av skyldnerens insolvens kan som utgangspunkt heller ikke gjøres gjeldende.
Kontraktsmotparten kan likevel etter omstendighetene holde tilbake egen ytelse, kreve oppfyllelse eller sikkerhet og heve dersom skyldneren ikke oppfyller eller stiller sikkerhet.
Nye permanente regler om rekonstruksjon ble vedtatt i juni 2026, men er ennå ikke satt i kraft. De viderefører i hovedsak disse prinsippene.
3. Hva skjer med kontrakten ved konkurs?
Ved konkurs får konkursboet som utgangspunkt rett til å tre inn i skyldnerens gjensidig tyngende avtaler.
Kontraktsmotparten kan kreve at boet uten ugrunnet opphold tar stilling til om det vil tre inn.
Det følger samtidig av konkursreglene at en kontraktsbestemmelse som gir videre adgang til å heve avtalen bare fordi motparten er insolvent, ikke uten videre kan gjøres gjeldende mot konkursboet.
For enkelte avtaler kan avtalens art eller særregler likevel gi en annen løsning.
Hvis konkursboet trer inn
Dersom boet velger å tre inn, blir det som utgangspunkt bundet av kontrakten på de avtalte vilkårene.
Krav som oppstår som følge av boets inntreden vil normalt være massekrav, som har en vesentlig bedre stilling enn ordinære krav mot konkursskyldneren.
Kontraktsmotparten kan på nærmere vilkår også kreve at boet oppfyller sin del av avtalen eller stiller sikkerhet før man selv fortsetter å levere.
For delvis oppfylte eller løpende avtaler gjelder særlige regler om hvor langt boets inntreden rekker.
Hvis konkursboet ikke trer inn
Hvis boet ikke trer inn, eller ikke oppfyller eller stiller nødvendig sikkerhet, kan kontraktsmotparten som utgangspunkt heve avtalen.
Et økonomisk tap som følge av at kontrakten ikke blir riktig oppfylt vil normalt være et ordinært dividendekrav i konkursboet. I mange konkurser vil dekningen på slike krav være lav eller fraværende.
Det er derfor stor forskjell på krav mot konkursskyldneren fra tiden før konkurs og krav som oppstår som følge av at konkursboet selv trer inn i kontrakten.
Allerede leverte varer og andre ytelser
At en vare eller annen ytelse ikke er betalt, betyr ikke nødvendigvis at den kan kreves tilbake etter konkursen.
Muligheten for å ta tilbake det som er levert vil blant annet avhenge av eiendomsretten, eventuelle forbehold, sikkerhetsrettigheter og om nødvendig rettsvern er etablert.
Er en ytelse derimot overgitt til konkursboet etter konkursåpningen, skal boet som utgangspunkt levere den tilbake dersom det ikke trer inn i avtalen.
Særregler for enkelte kontrakter
For enkelte kontraktstyper gjelder særlige konkursregler. Dette gjelder blant annet leie av fast eiendom i næringsvirksomhet og arbeidsavtaler.
Det bør derfor alltid kontrolleres om den aktuelle typen avtale er underlagt særregler før det tas stilling til oppsigelse, heving eller videre oppfyllelse.
4. Motregning
Dersom kontraktsmotparten ved konkurs både skylder penger til konkursskyldneren og selv har et krav mot skyldneren, kan motregning være særlig verdifull.
Dekningsloven gir en relativt vid adgang til motregning i konkurs, men det gjelder flere vilkår og begrensninger. Blant annet kan det være begrensninger dersom kravet mot skyldneren nylig er ervervet fra en tredjeperson eller dersom man har satt seg i gjeld til skyldneren med sikte på å skape en motregningsposisjon.
Motregningsmuligheten bør derfor vurderes konkret før betaling foretas til konkursboet.
Tidlig håndtering gir størst handlingsrom
Det viktigste skillet går ofte ikke mellom solvent og konkurs, men mellom tidspunktet hvor de økonomiske problemene blir synlige og tidspunktet hvor handlingsrommet er borte.
Når en viktig kontraktsmotpart får økonomiske problemer, bør man tidlig kartlegge kontrakten, sikkerhetene, kreditteksponeringen og konsekvensene av eventuell driftsstans. Tiltak som kan gjennomføres mens virksomheten fortsatt drives, kan være langt mer effektive enn krav som først gjøres gjeldende etter at konkurs er åpnet.
Opprinnelig publisert 3. mars 2023. Sist oppdatert 16. august 2026.
Hvordan LexOslo kan bistå
LexOslo bistår banker, andre kreditorer og virksomheter med spørsmål om mislighold, sikkerheter, restrukturering og konkurs.
Når en kontraktsmotpart får økonomiske problemer, kan vi blant annet bistå med å gjennomgå kontraktsposisjonen og sikkerhetene, kartlegge kreditteksponering og handlingsalternativer, forhandle med motparten og ivareta klientens interesser ved restrukturering eller konkurs.
Vi bistår også i dialogen med konkursbo og med spørsmål om blant annet inntreden i avtaler, sikkerhetsrettigheter, motregning og omstøtelse.
Du kan kontakte LexOslo på:
☏ +47 22 75 25 00
✉ lexoslo@lexoslo.no
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
