Restrukturering av selskap og gjeld - rekonstruksjonsloven
1. Følg med - ta grep
Det er mange forhold som kan lede til at en bedrift møter finansielle utfordringer. Lokale eller globale markedssvingninger kan føre til fall i etterspørsel og deretter fall i prisene, eller motsatt – råvarepriser som går i taket. Kanskje har bedriften lidt tap på kontrakter eller kontraktsmotparter, og det vil ta tid å komme seg skikkelig på fote igjen. Eller bedriften kan slite med svak likviditet som har bygget seg opp over tid, og det må tas grep.
Uavhengig av hva som er årsaken til selskapets finansielle utfordringer, er det viktig at styre og ledelse holder seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og styret har en særskilt handleplikt dersom egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig. Er man ikke trygg på den finansielle situasjonen, bør handlingsrommet kartlegges på et tidlig tidspunkt. Styre og ledelse kan etter omstendighetene også bli møtt med erstatningskrav dersom driften fortsetter på en måte som påfører kreditorer eller andre et tap.
Når vi bistår selskaper med finansielle utfordringer, benytter vi oss av et bredt utvalg av verktøy. Begjæring om rekonstruksjon av selskapet etter rekonstruksjonsloven er ett slikt verktøy, men det er langt fra sikkert at bedriften er i en situasjon hvor en formell rekonstruksjon etter de norske reglene er best egnet. Dette vil blant annet avhenge av sammensetningen av gjelden, aktivasituasjonen, hvilke driftsmessige utfordringer som foreligger, konsernmessige koblinger, finansieringsmuligheter og en rekke andre forhold.
Andre verktøy kan vise seg å være vel så egnet til en restrukturering av selskapet og gjelden. Dersom forholdene ligger til rette for en formell rekonstruksjon, gir regelverket imidlertid flere virkemidler som ellers ikke er tilgjengelige.
Rekonstruksjonsreglene er i endring
Norge er for tiden i en overgang mellom to regelsett. Den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020 gjelder fortsatt. Samtidig ble permanente regler om rekonstruksjonsforhandling vedtatt i juni 2026. De nye reglene skal innarbeides i konkursloven og erstatte den midlertidige rekonstruksjonsloven når de trer i kraft. Hovedreglene i den nye loven er per august 2026 ikke satt i kraft.
Fremstillingen nedenfor tar derfor først og fremst utgangspunkt i reglene som gjelder i dag. De viktigste endringene etter de vedtatte permanente reglene omtales særskilt nedenfor.
2. Hva kan bedriften oppnå ved en restrukturering etter rekonstruksjonsloven?
Bedriften kan få et pusterom
En bedrift med finansielle utfordringer vil gjerne være under press fra kreditorene. Det kan også oppstå spørsmål om videre drift er forsvarlig gitt den økonomiske situasjonen. En begjæring om rekonstruksjon kan slik sett gi et pusterom til selskapet, ledelsen og styret.
For at selskapet selv skal kunne begjære rekonstruksjon, er det tilstrekkelig at selskapet har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer. Det kreves ikke at selskapet allerede er insolvent eller illikvid. Dette inngangsvilkåret videreføres også i de vedtatte permanente reglene.
Ved åpning av rekonstruksjonsforhandlinger kan selskapet som utgangspunkt ikke tas under konkursbehandling etter begjæring fra kreditorer med eldre krav, og kreditorenes adgang til individuell forfølgning begrenses. Etter dagens regler kan en konkursbegjæring likevel fremmes av minst tre dividendeberettigede fordringshavere dersom deres fordringer utgjør minst halvparten av de kjente dividendeberettigede fordringenes samlede beløp.
Finansiering med panterettslig superprioritet
For et selskap som driver på den økonomiske reservetanken, kan ekstern finansiering være vanskelig å oppnå. Rekonstruksjonsloven åpner derfor på nærmere vilkår for lån til finansiering av driften og selve rekonstruksjonsforhandlingen med pantesikkerhet med prioritet foran eksisterende panthavere – såkalt superprioritet.
Etter reglene som gjelder i dag kan slik superprioritet etableres i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Det gjelder særskilte vilkår og prosedyrer for etablering av slik finansiering.
Dette er et område hvor de permanente reglene innebærer en viktig endring. Når de trer i kraft, utvides adgangen til finansiering med superprioritet slik at den som utgangspunkt kan omfatte alle pantsatte eiendeler, med enkelte unntak. Det vil kunne gi større muligheter for å finansiere virksomheten gjennom en rekonstruksjon, men innebærer samtidig at eksisterende långiveres sikkerhetsposisjon må vurderes nøye.
Betalingsutsettelse og reduksjon av gjelden
Mange selskaper med økonomiske problemer vil ha likviditetsutfordringer eller rett og slett for mye gjeld. Gjennom rekonstruksjonsloven kan man blant annet oppnå betalingsutsettelse og reduksjon av gjelden.
Etter dagens regler anses et forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord vedtatt når fordringer som representerer minst halvparten av det samlede beløpet som har stemmerett, har stemt for forslaget. En betalingsutsettelse kan bringe selskapet gjennom en likviditetsmessig vanskelig periode, mens en reduksjon av gjelden kan gi mer varig lettelse i gjeldsbetjeningen.
De permanente reglene endrer avstemningssystemet vesentlig. Kreditorene skal etter de nye reglene deles inn i stemmeklasser, og pantesikrede, fortrinnsberettigede og usikrede fordringer skal alltid behandles i forskjellige klasser. Reglene åpner også på nærmere vilkår for at en rekonstruksjonsplan kan stadfestes selv om ikke alle klasser har sluttet seg til planen.
Konvertering av gjelde til egenkapital
En rekonstruksjonsløsning kan også innebære at gjeld konverteres til egenkapital. En slik løsning endrer både selskapets balanse og eierstruktur. Kreditorer som konverterer sine krav, går fra å være långivere eller andre fordringshavere til å bli aksjeeiere, med de rettigheter og den risikoen som følger av eierposisjonen.
Etter dagens rekonstruksjonslov gjelder særlige regler om flertall i generalforsamlingen når en rekonstruksjon innebærer kapitalforhøyelse ved gjeldskonvertering. Utgangspunktet er også at konverteringen bare kan omfatte kreditorer som samtykker, selv om retten på nærmere vilkår kan gjøre unntak.
Også her innebærer de permanente reglene endringer. En stadfestet rekonstruksjonsplan vil på nærmere vilkår kunne erstatte ellers nødvendige generalforsamlingsbeslutninger om blant annet kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse og utstedelse av finansielle instrumenter. De nye reglene gjør dermed eierstrukturen til en mer integrert del av den formelle rekonstruksjonsprosessen.
Rom for å gjennomføre andre løsninger
Ofte er utfordringen for selskaper med finansielle problemer at de har aktiva som kan realiseres eller andre tiltak som kan bedre selskapets situasjon, men at tiltakene tar tid å gjennomføre.
Rekonstruksjonsloven åpner blant annet for hel eller delvis overdragelse av virksomheten. Vel så viktig er det at rekonstruksjonsperioden kan gi rom for løsninger som salg av aktiva, kapitaltilførsler, refinansiering, endringer i virksomheten eller andre tiltak som kan bedre selskapets økonomiske og operative situasjon.
3. Hvilke utfordringer er det ved restrukturering etter rekonstruksjonsloven?
Selskapet må selv komme opp med løsningene
Det kan være fristende å tenke at selskapet bare kan begjære rekonstruksjon, og så håpe at retten og rekonstruktøren finner en løsning. Slik fungerer ikke ordningen.
Selskapet må selv ha et realistisk utgangspunkt for hvordan de økonomiske problemene skal løses. Rekonstruktøren, kreditorutvalget og retten får viktige roller i prosessen, men en rekonstruksjon kan vanskelig lykkes uten en gjennomarbeidet plan for virksomheten, finansieringen og gjelden.
Det er derfor viktig å forberede en eventuell begjæring om rekonstruksjon grundig og på forhånd kartlegge hvilke tiltak som kan gi virksomheten et levedyktig økonomisk grunnlag.
Selskapet må finne løsninger med finanskreditorene
Mange selskaper som kommer i en rekonstruksjon, vil ha betydelig gjeld til banker og andre finanskreditorer. Finansieringsavtalene, sikkerhetsstrukturen og långivernes prioritet kan derfor være avgjørende for hvilket handlingsrom selskapet faktisk har.
Etter dagens rekonstruksjonslov er virkemidlene overfor den pantesikrede delen av gjelden begrenset. Dette er bakgrunnen for at løsninger med banker og andre sikrede kreditorer ofte må forhandles frem særskilt.
De permanente reglene vil endre dette bildet. Pantesikrede og fortrinnsberettigede fordringer vil på nærmere vilkår kunne omfattes av en rekonstruksjonsplan. Det gjør samtidig spørsmål om verdsettelse av sikkerheter, prioritet, finansieringsdokumentasjon og forholdet mellom ulike kreditorgrupper enda viktigere.
En restrukturering er derfor ikke bare et insolvensrettslig spørsmål. Der sikret finansiering er vesentlig, må strategien også ta utgangspunkt i finansieringsavtalene, sikkerhetsstrukturen, kreditorenes prioritet og posisjonen til eksisterende og potensielle nye långivere.
Selskapet blir underlagt et strengt regime
Den formelle rekonstruksjonsprosessen innebærer betydelig kontroll med selskapets disposisjoner. Retten oppnevner rekonstruktør og normalt et kreditorutvalg, og det kan også oppnevnes borevisor.
Selskapet beholder som utgangspunkt rådigheten over virksomheten, men handlefriheten begrenses. Det gjelder blant annet restriksjoner på å stifte ny gjeld og andre disposisjoner uten nødvendig samtykke. Rekonstruktøren og kreditorutvalget skal samtidig ivareta kreditorenes felles interesser.
Dette gjør at formell rekonstruksjon kan være et kraftig verktøy, men også en prosess selskapet bør gå inn i med en klar plan og forståelse av konsekvensene.
Dersom rekonstruksjon ikke lykkes...
En formell rekonstruksjon innebærer en reell konkursrisiko dersom det ikke oppnås en løsning.
Etter dagens regler kan rekonstruksjonsforhandlingen i enkelte tilfeller avsluttes uten at konkurs åpnes, blant annet dersom selskapet er solvent. I andre situasjoner kan resultatet av en mislykket rekonstruksjon være at selskapet går over i konkursbehandling.
Risikoen for konkurs dersom rekonstruksjonen mislykkes påvirker naturlig nok forhandlingene mellom selskapet, eierne, långiverne og de øvrige kreditorene.
4. Nye permanente regler om rekonstruksjon
Ved lov 19. juni 2026 nr. 48 er det vedtatt permanente norske regler om rekonstruksjonsforhandling. Reglene skal tas inn i konkursloven og vil erstatte den midlertidige rekonstruksjonsloven når de trer i kraft. Per august 2026 er hovedreglene ennå ikke satt i kraft.
De permanente reglene bygger i betydelig grad videre på erfaringene med den midlertidige rekonstruksjonsloven, men inneholder også vesentlige endringer. Blant de viktigste er at pantesikrede og fortrinnsberettigede kreditorer i større grad kan omfattes av en rekonstruksjonsplan, at kreditorene deles inn i stemmeklasser, at det innføres adgang til stadfestelse på tvers av klasser på nærmere vilkår, at adgangen til finansiering med superprioritet utvides, og at tiltak knyttet til selskapets egenkapital kan gjennomføres som del av en stadfestet rekonstruksjonsplan.
For selskaper, eiere og kreditorer betyr dette at de nye reglene vil kunne gi større fleksibilitet, men også at verdsettelse, kreditorprioritet, sikkerhetsstruktur og forholdet mellom de ulike interessentene kan få større betydning i rekonstruksjonsprosessen.
(Opprinnelig publisert 09.03.2025 – oppdatert 13.08.2026)
Hvordan kan vi hjelpe?
Tidlig juridisk bistand kan være avgjørende når et selskap får økonomiske problemer. LexOslo bistår med finansiering, restrukturering, kreditorforhandlinger, håndhevelse av sikkerheter og insolvensrelaterte spørsmål.
Finansrett er kjernen i vår virksomhet, og vi vurderer restruktureringer i lys av finansieringsavtaler, sikkerhetsstruktur, kreditorposisjoner og selskapets øvrige handlingsrom.
Harald Sætermo har mer enn 25 års erfaring fra advokatvirksomhet og bank og bistår selskaper, finansinstitusjoner og kreditorer i finansielle restruktureringer og insolvensrelaterte saker.
Harald Sætermo, Advokat/partner
✉ Epost: has@lexoslo.no
☏ Mobil: +47 906 50 410
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
