Tvangsinndrivelse av ubetalt faktura (uimotsagt pengekrav)

Historisk måtte man ha dom for kravet sitt, et eksigibelt gjeldsbrev eller andre særskilte dokument for å kunne begjære utlegg hos skyldneren. Utlegg innebærer som kjent at det etableres pant i skyldnerens eiendeler eller trekk i lønn. Men dette ble vesentlig forenklet for noen år tilbake da det ble åpnet for at man som kreditor i praksis kan begjære utlegg basert på en ubetalt faktura som er sendt til skyldneren.

Det kreves at kravet (fakturaen) er fremsatt skriftlig, og i denne sammenheng likestilles ikke elektroniske fremsatte krav – eksempelvis en e-faktura. I praksis vil et slikt skriftlig krav være en faktura for leverte varer eller tjenester, men det kan også være en betalingsoppfordring.

Av det skriftlige kravet må det fremgå kravets grunnlag, med andre ord må det være en grov angivelse av de ytelser kravet knytter seg til, hvem som har levert ytelsene, dato, mv. I tillegg må beløpet fremgå, dvs størrelsen på kravet, og dette vil sette en øvre grense for det kravet som kan tvangsinndrives.

Det skriftlige kravet må være sendt til skyldneren på en slik måte at det har vært mulig for skyldneren til å ta stilling til kravet og eventuelt imøtegå det. Kravet må eksempelvis være sendt til en adresse som skyldneren bor på.

Det kreves videre at skyldneren ikke bestrider kravet. Dersom kravet bestrides, må det bringes inn for forliksrådet eller domstolene for avgjørelse.

Etter at et krav som angitt ovenfor er sendt, må det også sendes et såkalt § 4-18 varsel som varsler om at tvangsinndrivelse iverksettes. Saken sendes deretter til namsmannen for at denne skal kunne gjennomføre utleggsforretningen.