Sak i forliksrådet – 3 praktiske råd
Forliksrådet er første stoppested for mange sivile tvister. Selv saker om betydelige beløp kan bli behandlet der, og både klager og innklaget må forholde seg til frister, møteplikt og en forholdsvis konsentrert behandling av saken.
Forliksrådet skal både mekle mellom partene og kan i en rekke tilfeller avsi dom. Hvordan saken forberedes kan derfor få stor betydning. Her er tre praktiske råd som er nyttige i de fleste saker for forliksrådet.
1. Ha kontroll på fristene – både som klager og innklaget
For klageren vil innsending av forliksklagen ofte være det fristavbrytende skrittet etter foreldelsesreglene, og i enkelte saker også etter særskilte søksmålsfrister. Er man for sent ute med å sende inn forliksklagen, kan kravet være foreldet eller fristen for å reise saken være oversittet.
Det er derfor viktig å ha kontroll på hvilke frister som gjelder før saken sendes til forliksrådet.
Den som får et krav mot seg i forliksrådet, vil normalt få et pålegg om å gi tilsvar innen en fastsatt frist. Dersom kravet bestrides, bør dette fremgå klart av tilsvaret sammen med de viktigste innsigelsene.
Unnlatelse av å svare kan få alvorlige konsekvenser. Dersom vilkårene er oppfylt, kan forliksrådet avsi fraværsdom på grunnlag av klagerens fremstilling.
En fraværsdom kan på nærmere vilkår angripes, men det gjelder korte frister. Det er derfor langt bedre å håndtere saken innen de ordinære fristene enn å måtte forsøke å reparere en fristoversittelse i ettertid.
2. Avklar hvem som skal møte
En part som har alminnelig verneting i kommunen hvor forliksrådet holder møtet, eller i en nabokommune, har som utgangspunkt møteplikt.
For en fysisk person innebærer dette normalt at personen må møte selv. For selskaper og andre juridiske personer oppfylles møteplikten ved at selskapets stedfortreder møter. For et aksjeselskap vil dette normalt være den som kan motta forkynnelser på selskapets vegne. Stedfortrederen kan på nærmere vilkår delegere rollen skriftlig til en ansatt eller en person tilknyttet den delen av virksomheten saken gjelder.
Dersom parten ikke har møteplikt etter disse reglene, kan parten møte ved prosessfullmektig.
Det er derfor viktig å avklare i god tid hvem som skal møte, og at vedkommende har nødvendig kjennskap til saken og myndighet til å opptre på partens vegne.
Dersom man skal møte med advokat, skal motparten og forliksrådet varsles senest én uke før møtet.
3. Forbered en kort og tydelig fremstilling
Behandlingen i forliksrådet er ofte konsentrert, og det er begrenset tid til å forklare saken.
Man bør derfor på forhånd ha klart for seg hva som er de viktigste faktiske forholdene, hvilke dokumenter som støtter saken og hva man konkret ønsker at forliksrådet skal ta stilling til.
Forliksrådet består ikke av juridiske fagdommere. Saken bør derfor forklares enkelt og konkret, uten at hovedpoengene drukner i juridiske detaljer.
Det kan være nyttig å kunne oppsummere saken på noen få minutter:
- Hva gjelder tvisten?
- Hva krever du – eller hvorfor bestrider du kravet?
- Hvilke faktiske forhold er avgjørende?
- Hvilke dokumenter eller andre bevis støtter ditt syn?
Tenk også gjennom på forhånd om det finnes et realistisk grunnlag for forlik. Dersom saken egner seg for en minnelig løsning, kan møtet i forliksrådet være en mulighet til å få tvisten avsluttet uten videre behandling i tingretten.
I mer kompliserte saker kan det være mindre sannsynlig at forliksrådet avsier dom, men også da kan behandlingen bidra til å avklare partenes posisjoner og muligheten for en løsning.
Hvordan kan LexOslo bistå?
LexOslo bistår virksomheter med kommersielle tvister, fra den første vurderingen av krav, risiko og handlingsalternativer til forhandlinger, forlik og domstolsbehandling.
Vi bistår også i saker for forliksrådet, herunder med vurdering av saken, forliksklage og tilsvar, forberedelse til møtet og representasjon.
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
