Søksmålsvarsel - Hva betyr det og hvordan bør man håndtere det?

1. Hva er et søksmålsvarsel?
Reglene om varsel før søksmål følger av tvisteloven § 5-2. Formålet er å bidra til å klarlegge tvisten og skape åpenhet mellom partene, slik at det blir mulig å ta stilling til kravet og eventuelt finne en løsning uten rettssak.

Den som vurderer å reise sak skal derfor varsle motparten om kravet og grunnlaget for det før stevning inngis til tingretten.

Varslingsplikten gjelder også før sak reises for forliksrådet, men kravene til den videre behandlingen før saken reises er ikke helt de samme som ved søksmål for tingretten.

2. Hva skal et søksmålsvarsel inneholde?
Søksmålsvarselet skal opplyse om hvilket krav som kan bli fremmet og grunnlaget for kravet. Opplysningene må være tilstrekkelig presise til at mottakeren får et forsvarlig grunnlag for å ta stilling.

Ved pengekrav bør beløpet fremgå. Det bør også gis en konsentrert beskrivelse av de faktiske forholdene kravet bygger på. Dersom avsenderen er bistått av advokat, vil det ofte være naturlig også å angi de sentrale rettsreglene som kravet bygger på.

Hvor detaljert varselet bør være, vil blant annet avhenge av hvilken dialog som allerede har vært mellom partene. Dersom tvisten har vært grundig diskutert på forhånd, kan det være mindre behov for å gjenta hele saksforholdet i varselet.

Før sak for tingretten skal avsenderen også opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som vedkommende kjenner til, og som motparten ikke kan antas å kjenne til.

Mottakeren skal uttrykkelig oppfordres til å ta stilling til kravet.

3. Hvordan skal søksmålsvarselet sendes?
Søksmålsvarselet skal være skriftlig.

Til private parter er utgangspunktet at varselet skal sendes på papir. Elektronisk kommunikasjon kan blant annet benyttes dersom dette er avtalt mellom partene. I løpende forretningsforhold kan varselet også sendes elektronisk når dette er den vanlige kommunikasjonsformen mellom partene.

Det vil ofte være hensiktsmessig å sette en konkret frist for svar. Loven oppstiller imidlertid ikke en generell svarfrist på eksempelvis to eller tre uker. Kravet er at mottakeren skal svare innen rimelig tid.

Hva som er rimelig tid må vurderes konkret, blant annet ut fra sakens omfang og kompleksitet og hvilken kommunikasjon partene allerede har hatt om saken.

4. Hva bør du gjøre når du mottar et søksmålsvarsel?
Det første er å få oversikt over hva som faktisk kreves og hvilket faktisk og rettslig grunnlag avsenderen bygger på.

Før sak reises for tingretten skal mottakeren innen rimelig tid meddele sitt standpunkt til kravet. Dersom kravet bestrides helt eller delvis, skal grunnlaget for innsigelsene angis.

Dersom mottakeren selv mener å ha et krav mot avsenderen, skal dette også varsles skriftlig, sammen med grunnlaget for motkravet.

Det er ikke krav om at svaret skrives av advokat. I kommersielle eller økonomisk viktige tvister kan det likevel være hensiktsmessig å få vurdert både kravet, dokumentasjonen og den videre strategien før svar sendes.

Et godt svar bør først og fremst gjøre det klart hvilke deler av kravet som aksepteres eller bestrides og hvorfor. I mange saker kan et presist og godt begrunnet svar bidra til at tvisten avgrenses, at partene kommer i reelle forhandlinger eller at søksmål unngås.

5. Hva hvis tvisten allerede har vært behandlet?
Det er ikke alltid nødvendig med et nytt søksmålsvarsel.

Dersom tvisten allerede har vært behandlet i forliksrådet eller en utenrettslig tvisteløsningsnemnd, kan den tidligere behandlingen innebære at det ikke er nødvendig med et nytt søksmålsvarsel.

Det kan stille seg annerledes dersom det har gått lang tid, kravet har endret seg vesentlig eller parten ønsker å bygge saken på nye sentrale omstendigheter eller bevis.

Har saken allerede vært pådømt i forliksrådet og skal bringes videre til tingretten innen den særskilte fristen for overprøving, er det normalt heller ikke behov for et nytt varsel før stevning inngis.

6. Hva skjer hvis søksmålsvarsel ikke er sendt?
Manglende søksmålsvarsel innebærer ikke i seg selv at en senere sak skal avvises av domstolen.

Plikten til å varsle er altså ikke en prosessforutsetning i den forstand at et søksmål automatisk faller bort dersom varsel ikke er sendt.

Manglende eller mangelfull oppfyllelse av pliktene før søksmål kan derimot få betydning for avgjørelsen av sakskostnadene. Dette gjelder særlig dersom unnlatt varsling har ført til en rettssak eller kostnader som kunne vært unngått dersom motparten hadde fått anledning til å ta stilling til kravet på forhånd.

7. Et søksmålsvarsel avbryter ikke foreldelse eller søksmålsfrister
Det er viktig å skille mellom det å varsle om et mulig søksmål og det å foreta et rettslig skritt som avbryter en frist.

Et søksmålsvarsel avbryter ikke foreldelsesfristen for kravet. Det avbryter heller ikke eventuelle særskilte søksmålsfrister.

Den som nærmer seg en foreldelsesfrist eller annen frist for å bringe et krav inn for domstolene kan derfor ikke nøye seg med å sende et søksmålsvarsel. Det må vurderes hvilke skritt som faktisk er nødvendige for å avbryte eller overholde den aktuelle fristen.

Dette er særlig viktig dersom partene samtidig forhandler om en mulig løsning. Forhandlinger og søksmålsvarsler gir ikke nødvendigvis den nødvendige fristavbrytelsen.