Forliksrådet innstiller saken – pass på søksmålsfristen!
En forliksklage kan avbryte både foreldelsesfrister og særskilte søksmålsfrister. Dersom forliksrådet senere innstiller behandlingen, er det viktig å avklare hvilken frist som gjelder for å følge saken videre.
Det finnes nemlig ikke én felles frist etter innstilling i forliksrådet.
Foreldelse – ettårsregelen
For ordinære foreldelsesfrister er regelen relativt klar. Dersom foreldelsen er avbrutt ved forliksklage og forliksrådet innstiller saken, opphører den fristavbrytende virkningen dersom saken ikke følges opp innen ett år, jf. tvisteloven § 18-3 annet ledd.
Dette er den såkalte ettårsregelen.
Søksmålsfrister kan være annerledes
I tillegg til foreldelsesfrister finnes det særskilte søksmålsfrister i lovgivningen. Slike frister finnes blant annet i selskapsretten, arbeidsretten og husleieretten.
En forliksklage kan også avbryte en slik frist dersom saken kan behandles i forliksrådet. Men Høyesterett har slått fast at ettårsregelen for foreldelse ikke uten videre gjelder for egentlige søksmålsfrister.
For slike frister kan i stedet tremånedersregelen i tvisteloven § 18-3 tredje ledd få betydning dersom behandlingen ender uten dom.
Det er derfor viktig å avklare om den aktuelle fristen rettslig sett er en foreldelsesfrist eller en søksmålsfrist.
Det samme gjelder avtalte frister. Høyesterett har eksempelvis lagt til grunn at en frist i en standardkontrakt, til tross for sin prosessuelle utforming, etter sitt innhold var en materiell foreldelsesfrist. Da gjaldt ettårsregelen.
Én måned etter innstilling – men ingen generell søksmålsfrist
Tvisteloven har siden 1. januar 2024 også en regel om at virkningen av at saken er til behandling – den såkalte litispendensvirkningen – varer i én måned etter at forliksrådet har innstilt saken dersom stevning ikke sendes til tingretten.
Dette er ikke en generell frist på én måned for å ta ut stevning.
Høyesteretts ankeutvalg avklarte dette i HR-2025-2146-U. Én-månedsregelen regulerer når saken opphører å være tvistegjenstand etter tvisteloven, ikke hvor lenge et underliggende krav eller en særskilt søksmålsfrist består.
Kontroller fristen med en gang
Når forliksrådet innstiller en sak, bør man derfor ikke automatisk legge til grunn at man har ett år – eller én måned – på seg til å ta ut stevning.
Det må vurderes konkret hvilken frist som gjelder for det aktuelle kravet, hvordan forliksklagen har påvirket fristen og hvilken betydning innstillingen har.
Dersom et søksmål avvises eller på annen måte ender uten dom, finnes det også regler som på nærmere vilkår kan bevare den fristavbrytende virkningen dersom nytt søksmål reises innen tre måneder.
Ved søksmålsfrister kan konsekvensen av en feil fristberegning være at retten til å få kravet behandlet går tapt.
***
Opprinnelig publisert 25. januar 2024. Sist oppdatert 16. august 2026.
Hvordan LexOslo kan bistå
LexOslo bistår norske og internasjonale virksomheter med kommersielle tvister og behandling av saker for norske domstoler.
Vi bistår blant annet med vurdering av krav, prosessuelle frister og handlingsalternativer før og under en tvist, samt med forliksforhandlinger og rettslig behandling.
Du kan kontakte LexOslo på:
☏ +47 22 75 25 00
✉ lexoslo@lexoslo.no
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
