Forventet mislighold (antesipert mislighold) – når kan du stanse eller heve?
Utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at det må foreligge et faktisk mislighold før en part kan gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende. I enkelte tilfeller er det likevel allerede før oppfyllelsestidspunktet klart at motparten ikke kommer til å oppfylle avtalen.
Dette kalles forventet mislighold, eller antesipert mislighold.
Reglene kan blant annet gi en part rett til å stanse sin egen oppfyllelse, holde sin ytelse tilbake eller – dersom situasjonen er tilstrekkelig klar og alvorlig – heve avtalen før misligholdet faktisk har inntrådt.
1. Når foreligger forventet eller antesipert mislighold?
Hva som utgjør forventet mislighold må vurderes ut fra den aktuelle kontrakten og eventuelle lovregler.
Kjøpsloven § 61 gir et praktisk utgangspunkt. Det må foreligge forhold som viser at motparten ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine forpliktelser.
Dette kan blant annet følge av:
- motpartens handlemåte, for eksempel at nødvendige forberedelser til leveransen ikke blir gjennomført
- alvorlig svikt i kredittverdigheten, slik at fremtidig betaling fremstår som usikker
- manglende evne til å oppfylle, for eksempel fordi nødvendige produksjonsmidler eller ressurser ikke lenger er tilgjengelige.
Det er ikke tilstrekkelig med en generell bekymring for at noe kan gå galt. Det må foreligge konkrete forhold som viser at en vesentlig del av kontrakten ikke kommer til å bli oppfylt.
2. Stans av oppfyllelse og tilbakeholdsrett
Dersom det foreligger forventet mislighold, kan den andre parten etter omstendighetene stanse sin egen oppfyllelse og holde ytelsen tilbake.
Det kan for eksempel være lite rimelig å kreve at en leverandør fortsetter å levere på kreditt dersom det fremgår at kunden ikke vil kunne betale.
Etter kjøpsloven § 61 kan en part innstille sin oppfyllelse dersom vilkårene for forventet mislighold er oppfylt. En selger kan på nærmere vilkår også hindre at en vare som allerede er sendt blir utlevert til kjøperen.
Den som stanser oppfyllelsen skal etter kjøpsloven straks varsle motparten. Dersom motparten stiller betryggende sikkerhet for oppfyllelsen, må oppfyllelsen fortsette.
Stans og tilbakehold er dermed først og fremst en måte å beskytte seg på mens situasjonen avklares, uten at avtalen nødvendigvis avsluttes.
3. Heving ved forventet mislighold
Heving er en mer inngripende reaksjon enn å stanse egen oppfyllelse, og terskelen er derfor høyere.
Etter kjøpsloven § 62 kan avtalen heves før tiden for oppfyllelse dersom det er klart at det vil inntre et kontraktsbrudd som vil gi hevingsrett.
Det er altså ikke nok at et fremtidig mislighold fremstår som sannsynlig. Det må være klart at kontrakten vil bli misligholdt, og det forventede misligholdet må være alvorlig nok til at det ville gitt rett til heving dersom det allerede hadde inntrådt.
Også ved forventet heving kan motparten på nærmere vilkår avverge hevingen ved å stille betryggende sikkerhet.
Reglene om forventet mislighold må alltid vurderes i lys av den konkrete kontrakten. Avtalen kan blant annet inneholde egne bestemmelser om stans av leveranser, sikkerhetsstillelse, betalingsproblemer, insolvens eller heving.
Dersom en part stanser oppfyllelsen eller hever uten at vilkårene er oppfylt, kan dette i stedet innebære mislighold fra denne parten.
Hvordan kan LexOslo bistå?
LexOslo bistår virksomheter med kontraktsrettslige spørsmål ved mislighold, forventet mislighold og økonomiske problemer hos kontraktsparter.
Vi bistår blant annet med vurdering av tilbakeholdsrett, stans av leveranser, sikkerhetsstillelse og heving.
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
