Arrest i eiendom og bankkonto – midlertidig sikring av pengekrav

Publisert 14.08.2026 av Harald Sætermo

Det hjelper lite å ha et pengekrav dersom skyldneren rekker å overføre eller kvitte seg med eiendeler før kravet kan tvangsinnkreves. En rettssak kan ta tid, og i enkelte situasjoner kan det derfor være nødvendig å sikre kravet før det foreligger en endelig dom.

Et pengekrav kan på nærmere vilkår sikres ved arrest. Arrest kan blant annet tas i fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og andre formuesgoder som det kan tas utleggspant i.

Hva er arrest?

Arrest er en form for midlertidig sikring av et pengekrav.

Formålet er å hindre at muligheten for senere tvangsfullbyrdelse går tapt eller blir vesentlig vanskeligere mens tvisten om kravet pågår.

En arrest medfører at skyldneren ikke kan disponere over det arresterte formuesgodet til skade for den som har fått arrest. Arrest kan for eksempel registreres i fast eiendom eller gjennomføres i et bankinnskudd.

Arrest er likevel ikke det samme som utleggspant. Den som har fått arrest kan som hovedregel ikke kreve at formuesgodet tvangsselges eller på annen måte realiseres til dekning for kravet bare på grunnlag av arresten.

Når kan man få arrest?

Det er to sentrale vilkår:

  1. Pengekravet må som hovedregel sannsynliggjøres.
  2. Det må foreligge en sikringsgrunn.

Sikringsgrunn foreligger når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor Norge.

Det er derfor ikke tilstrekkelig at kreditor mener å ha et godt krav, eller at skyldneren nekter å betale. Det må i tillegg foreligge forhold ved skyldnerens opptreden som gir grunn til bekymring for den senere inndrivelsen.

Typiske situasjoner hvor arrest kan være aktuelt

Det må alltid foretas en konkret vurdering, men arrest kan blant annet være aktuelt i følgende situasjoner:

Overføring eller skjuling av eiendeler: Dersom skyldneren overfører penger eller andre verdier til nærstående eller andre på en måte som kan gjøre senere tvangsinnkreving vanskeligere, kan dette gi grunnlag for arrest. Det samme kan gjelde dersom skyldneren forsøker å flytte verdier ut av kreditors rekkevidde.

Salg eller annen disponering over vesentlige eiendeler: Planlagt eller pågående salg av eiendeler kan være relevant dersom omstendighetene tilsier at midlene vil bli disponert slik at kreditor senere får vanskeligere for å oppnå dekning. Et salg av eiendeler i ordinær virksomhet vil derimot ikke i seg selv gi grunnlag for arrest.

Flytting av verdier eller virksomhet til utlandet: Arrest kan også være aktuelt dersom skyldnerens opptreden gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelsen ellers må skje utenfor Norge.

Forsøk på å unndra seg betaling: Også annen opptreden kan etter omstendighetene vise at skyldneren forsøker å gjøre senere inndrivelse vanskeligere. Det avgjørende er om opptredenen faktisk gir grunn til å frykte for muligheten til senere tvangsfullbyrdelse.

Arrest i eiendom og bankkonto

Arrest kan tas i formuesgoder hvor det kan tas utleggspant. Det kan blant annet være fast eiendom, bankinnskudd, kjøretøy, aksjer eller pengekrav.

Hvilket formuesgode det tas arrest i vil avhenge av hva skyldneren eier, kravets størrelse og hva som gir tilstrekkelig sikkerhet.

Ved arrest i fast eiendom registreres arresten slik at skyldnerens senere disposisjoner ikke kan gjøres gjeldende til skade for arresthaveren.

Ved arrest i bankinnskudd er det i realiteten skyldnerens pengekrav mot banken som rammes. Dette kan være et effektivt tiltak dersom det finnes midler på kontoen.

Kort om prosessen

Begjæring om arrest fremsettes for tingretten. Kreditor må redegjøre for både pengekravet og hvorfor det foreligger sikringsgrunn.

Retten kan behandle saken etter muntlig forhandling, men dersom det er fare ved opphold kan arrest besluttes uten at skyldneren først blir varslet. Dette kan være viktig i situasjoner hvor et forhåndsvarsel i seg selv kan føre til at midlene forsvinner.

Retten kan kreve at den som begjærer arrest stiller sikkerhet for mulig erstatningsansvar.

Skyldneren kan på sin side avverge gjennomføringen eller få en gjennomført arrest opphevet ved å stille sikkerhet for kravet.

Hva skjer etter at det er tatt arrest?

Arrest er et midlertidig tiltak. Kreditor må fortsatt få avgjort kravet eller på annet grunnlag få tvangsgrunnlag for det.

Når kreditor har tvangsgrunnlag, kan det begjæres utlegg og senere tvangsdekning etter de ordinære reglene. Dersom det tas utlegg for kravet i det arresterte formuesgodet, faller arresten bort.

Det gjelder også frister for å følge opp en arrest. Dersom retten har satt frist for å reise søksmål eller begjære tvangsfullbyrdelse, må denne fristen overholdes.

Hvordan kan LexOslo bistå?

LexOslo bistår kreditorer og andre parter med tvisteløsning, midlertidig sikring og inndrivelse av pengekrav.

Vi bistår blant annet med vurdering og begjæring av arrest, sikring av verdier, tvangsfullbyrdelse og håndtering av krav når en skyldners økonomiske situasjon eller opptreden skaper risiko for senere dekning.

Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.

Utvalgte artikler
14.08.2026
Konkurs - en innføring i de norske konkursreglene
Les mer
15.08.2026
Tvangsinndrivelse av ubetalt faktura (uimotsagt pengekrav)
Les mer
15.08.2026
Arrest og midlertidig forføyning, og pådømmelse av hovedkrav. Hurtigprosess i norske domstoler?
Les mer
16.08.2026
Insolvent kontraktsmotpart – rettigheter og handlingsalternativer
Les mer