Prisjustering i kontrakter – mekanismer og juridiske rammer
Forutsetningene for prisingen i en kontrakt kan endre seg betydelig i løpet av kontraktsperioden. Kostnadsnivå, råvarepriser, lønn, valutakurser, skatter og avgifter kan endres, og leveransen kan få et annet omfang enn det partene opprinnelig la til grunn.
Ved utforming av langsiktige kommersielle kontrakter bør partene derfor ta stilling til hvem som skal bære risikoen for slike endringer, og om kontrakten skal inneholde mekanismer for å justere prisen.
Utgangspunktet er kontraktens risikofordeling
I kommersielle kontrakter er utgangspunktet at den avtalte prisen og den risikofordelingen som følger av kontrakten, er bindende.
En leverandør som har inngått en fastprisavtale, vil derfor normalt selv bære risikoen for at det blir dyrere enn forventet å levere. Skal risikoen for bestemte kostnadsendringer helt eller delvis overføres til kunden, bør dette reguleres i kontrakten.
En god prisjusteringsmekanisme bør gjøre det mulig å avgjøre både når prisen kan endres og hvordan den nye prisen skal beregnes.
Det finnes flere modeller.
Indeksregulering
I avtaler som skal løpe over tid, kan prisen reguleres i samsvar med en avtalt pris- eller kostnadsindeks.
Konsumprisindeksen brukes ofte, men er ikke nødvendigvis den indeksen som best reflekterer kostnadsutviklingen i det aktuelle kontraktsforholdet. For eksempel kan en indeks knyttet til lønn, bestemte varer eller en bestemt næring gi et mer presist uttrykk for den kostnaden som partene ønsker å regulere for.
Ved utforming av en indeksklausul bør det blant annet avklares:
- hvilken indeks eller indeksserie som skal brukes
- hvilken periode som skal være utgangspunkt for beregningen
- hvor ofte prisen skal reguleres
- om reguleringen skal kunne gå både opp og ned
- om det skal gjelde et gulv, tak eller andre begrensninger
- hva som skjer dersom indeksen endres eller opphører
Jo mer presist dette reguleres, desto mindre er risikoen for senere uenighet om beregningen.
Endringer i leveransen
I blant annet entreprise-, industri-, skipsbyggings- og IT-kontrakter er det vanlig med formaliserte endringsmekanismer.
Bestilleren kan innenfor nærmere avtalte rammer ha rett til å kreve endringer i leveransen. Leverandøren får til gjengjeld normalt rett til justering av pris og eventuelt fremdrift dersom endringen medfører økte kostnader eller merarbeid.
Her er det viktig at kontrakten regulerer både retten til å kreve en endring og prosessen for å varsle og prise konsekvensene av endringen.
Manglende overholdelse av kontraktens varslings- og endringsprosedyrer kan i enkelte kontraktsforhold få betydning for retten til tilleggsvederlag.
Økte innkjøps- og underleverandørkostnader
Ved en ordinær fastpris vil leverandøren ofte ha risikoen for at råvarer, transport, energi, arbeidskraft eller underleverandører blir dyrere enn forventet.
Et alternativ er at kunden overtar hele eller deler av risikoen for nærmere bestemte kostnadsøkninger.
En slik klausul bør definere hvilke kostnader som omfattes, hvilket utgangspunkt endringen skal måles mot og hvor stor del av endringen som skal påvirke kontraktsprisen.
Det kan også avtales terskler, egenandeler eller maksimumsgrenser slik at mindre kostnadsvariasjoner blir liggende hos leverandøren, mens større og mer ekstraordinære endringer fordeles mellom partene.
Skatter, avgifter og regelverksendringer
Langvarige kontrakter kan også påvirkes av nye eller endrede skatter, avgifter og regulatoriske krav.
Partene kan avtale hvem som skal bære slike kostnader. En såkalt change in law-klausul kan eksempelvis gi rett til prisjustering dersom nye myndighetskrav medfører dokumenterbare merkostnader ved leveransen.
Det bør i så fall avklares hvilke regelendringer som omfattes, om leverandøren skal ha plikt til å begrense kostnadene og hvordan en eventuell prisjustering skal beregnes.
Særskilte hendelser
Partene kan også på forhånd identifisere hendelser som skal utløse en bestemt økonomisk konsekvens.
Det kan eksempelvis være ekstraordinære kostnadsøkninger, endret volum, forsinkelser som skyldes bestemte forhold, førtidig opphør eller andre hendelser som påvirker kontraktens økonomiske balanse.
I slike tilfeller kan kontrakten gi rett til tilleggsvederlag, prisrevisjon eller – dersom endringen blir tilstrekkelig stor – reforhandling eller oppsigelse.
Hva bør en prisjusteringsklausul regulere?
Behovet vil variere fra kontrakt til kontrakt, men det bør normalt vurderes:
- hva som skal utløse retten til prisjustering
- hvilke kostnader eller andre faktorer som omfattes
- hvordan endringen skal dokumenteres
- hvordan den nye prisen skal beregnes
- når og hvor ofte justering kan skje
- om justeringen skal virke begge veier
- om det skal gjelde terskler, gulv eller tak
- hvilken varslingsprosedyre som skal følges
- hva som skjer dersom partene er uenige om beregningen
- om en særlig stor prisendring skal gi rett til reforhandling eller oppsigelse
En enkel formulering om at prisen «kan justeres ved kostnadsøkninger» kan skape flere spørsmål enn den løser. Mekanismen bør være tilstrekkelig konkret til at partene i størst mulig grad kan gjennomføre beregningen uten en ny forhandling.
Hva hvis kontrakten ikke har en prisjusteringsmekanisme?
Hvis kontrakten ikke gir rett til prisjustering, er utgangspunktet at partene må forholde seg til den avtalte prisen og den risikoen kontrakten legger på dem.
I særlige tilfeller kan andre kontraktsrettslige regler få betydning, blant annet læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36.
Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres dersom det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Også forhold som har oppstått etter at avtalen ble inngått, kan tas i betraktning.
Bestemmelsen er imidlertid ikke en ordinær prisjusteringsmekanisme for kommersielle avtaler. Det må foretas en konkret vurdering av blant annet avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtaleinngåelsen, senere utvikling og den risikofordelingen som følger av kontrakten.
For kommersielle parter er det derfor som regel langt bedre å regulere forutsigbare pris- og kostnadsrisikoer uttrykkelig ved kontraktsinngåelsen enn å basere seg på muligheten for senere kontraktsrevisjon.
Sist oppdatert 16. august 2026.
Hvordan LexOslo kan bistå
LexOslo bistår norske og internasjonale virksomheter med utarbeidelse, gjennomgang og forhandling av kommersielle avtaler. Vi bistår også med spørsmål om tolkning, oppfyllelse, endring og avslutning av eksisterende avtaleforhold.
Spørsmål om prisjustering oppstår ofte som del av den bredere risikofordelingen mellom partene, blant annet i langsiktige leveranse- og tjenesteavtaler. Vi kan bistå med å vurdere kontraktsbestemmelser om prisjustering og andre mekanismer for håndtering av endrede kostnader og forutsetninger, samt ved uenighet om hvordan slike bestemmelser skal forstås.
Du kan kontakte LexOslo på:
☏ +47 22 75 25 00
✉ lexoslo@lexoslo.no
Alle våre artikler er underlagt våre bestemmelser om opphavsrett og ansvarsbegrensning, som kan leses her.
